Håkon

  Notater:

Håkon var biskop i Oslo fra 1248 og ble valgt til erkebiskop i Nidaros etter Einar Smjørbak, men rakk bare å fungere i noen måneder før han døde.

Håkon var skolemester og medlem av domkapitlet ved Hallvardskirken i Oslo da han ble vigslet til biskop der av erkebiskop Sigurd 1248. Da Nidaros erkebispestol ble ledig ved Einar Smjørbaks død 1263, foreslo kannikene abbeden for Tautra kloster, Birger, som ny erkebiskop. Dette valget var tydeligvis ikke i tråd med kong Magnus Lagabøtes ønske. Sagaen forteller at da kongen og abbeden møttes i Bergen, "talte de ikke stort med hverandre". Trolig har kongen søkt å øve innflytelse på utvelgelsen av den nye erkebiskopen. Paven forkastet i alle fall det lokale forslaget og oppnevnte et utvalg bestående av fire norske klosterledere som skulle peke ut den neste erkebiskop. Gruppen samlet seg om biskop Håkon i Oslo, et valg kongen tydeligvis var fornøyd med.

Ettersom Håkon var biskop på forhånd, var det ikke nødvendig med ny ordinasjon i Roma. Paven gav 1266 sin tillatelse til at biskopene i Bergen og Stavanger kunne iføre Håkon palliet og avkreve ham eden. Den høytidelige innvielsen fant sted i domkirken i Nidaros skjærtorsdag (14. april) 1267. Den nye erkebiskopen innviet selv to islandske biskoper ved samme anledning. Det var ellers ikke stort erkebiskop Håkon rakk å utrette før han døde 18. august samme år. To dager før sin død gav han imidlertid domkapitlets kommune inntektene av fylkeskirken på Haug i Verdal for å styrke kannikenes økonomiske grunnlag.

Kildene viser ellers at Håkon som biskop i Oslo tilførte sitt domkapittel et betydelig jordegods. Et felles bordhold for kannikene i Oslo ble trolig opprettet like før 1268. Ifølge et gavebrev fra 1264 donerte biskopen flere store eiendommer til kannikene ved domkirken mot at de i sin tur forpliktet seg til å lese sjelemesser for biskopen og hans mor og dele ut mat til 30 fattige og gaver til kirkene i Oslo på biskopens dødsdag.

Håkon stod tydeligvis også på god fot med kongen. Han var f.eks. svært sentral i den delegasjonen som ble sendt til Danmark for å hente Ingeborg, Erik Plovpennings datter, som den unge Magnus Lagabøtes brud. Ifølge Håkon Håkonssons saga var det langt på vei biskop Håkons fortjeneste at Ingeborg etter mange forviklinger kom til Norge. Det ser også ut til at biskopens råd ble tillagt stor vekt da kongen avgjorde at Magnus skulle krones i forbindelse med bryllupet.

Vi kjenner ikke noe til Håkons slekt bakover i tid, men vi vet at han hadde en sønn, Tore Håkonsson (eller Biskopsson), som var en av landets mest fremtredende menn på slutten av 1200-tallet i egenskap av baron og kansler. Han hadde tilhold på Lekum i Eidsberg i Borgesysle. Historikeren Edvard Bull d.e. har hevdet at Håkon sannsynligvis har vært gift; etter hans mening kunne man knapt tenke seg at en så fornem mann som Tore kunne være uekte født. Hvis Håkon virkelig var gift, må han trolig ha vært den siste gifte katolske biskop i Norge. Noe annet enn en gjetning kan likevel ikke dette bli. At han var ektefødt, trenger ikke være noen forutsetning for Tores verdslige karriere.

Håkon blev gift med N. N.